DAG T. STRAUMSVÅG |
|
Ein Ny Dag |
Lærarinna ser ut over klasserommet. Ho kan høyre interessa falle tungt gjennom studentane. Det er berre denne lyden av fall her, stille og fjernt som ein fjellklatrar. Ho orkar ikkje å stille spørsmålet ein gong til. Ho er trøytt av spørsmål, trøytt av svar. Trøytt av talentlause improvisasjonar. Det er som å lytte til eit danseband spele Creedence Clearwater Revival. Ikkje eit glimt av forståing. Ho slår ut med armane. Utanfor vindauga får ho auge på ordføraren. Håret hans er bustete, det eine jakkeermet rive av. I eit kort sekund møter han auga hennar. Så blæs han vidare, rullar som ein ball ut på den tomme leikeplassen.
A New Day The teacher looks around the classroom. She can hear spirits fall among the students. That is the only sound, almost inaudible, the sound of a climber falling from a distant peak. She doesn't want to repeat the question. She is tired of questions, tired of answers, tired of talentless improvisations. It's like listening to a dance band playing Creedence Clearwater Revival. Not a glimpse of understanding. She lifts her arms helplessly. Outside the window she can see the mayor approach, his hair tousled, one sleeve of his jacket torn off. For a second their eyes meet. Then he blows on, rolling like a ball into the empty playground.
|
STRAUMSVÅG |